Ponta de São Lourenço er den tørre, vindblåste østspissen av Madeira, og turen ut dit er fire kilometer hver vei uten et eneste tre. Klippene er røde, gule og svarte, havet slår inn fra begge sider, og ingenting ligner resten av øya. Gå tidlig om morgenen eller etter klokka fire; midt på dagen om sommeren er det verken skygge eller vann på hele strekningen, og vinden gjør at du ikke merker hvor varmt du har det før det er for sent.
Stien heter PR8 Vereda da Ponta de São Lourenço og starter ved parkeringsplassen i Baía d'Abra, der veien slutter. IFCN oppgir 4 km ut til Cais do Sardinha og 4 km tilbake; informasjonstavlen på stedet sier 3 km og to og en halv time, og forskjellen er hvor du regner at stien begynner. Høyeste punkt er 126 meter over havet, laveste 23, men det går opp og ned hele veien, med trapper i de bratteste partiene. Regn med tre timer med pauser. Stien var åpen per IFCNs liste 24. juli 2026.
Hva du får se
Halvøya er det som er igjen av en vulkan som havet har spist opp fra to sider. Lagene ligger åpne i klippeveggene, rust, oker og svart basalt, og på de smaleste punktene ser du Atlanterhavet både til høyre og venstre fra samme sted. Nordsiden er villest; dønningene kommer rett fra havet og klippene faller loddrett. Sørsiden er roligere, og det er der Cais do Sardinha ligger, et gammelt kaianlegg med et hus som var sommersted for en familie fra Funchal og i dag er IFCNs base. Bak huset går en sti opp til Pico do Furado, det høyeste punktet ytterst, med utsikt til fyrtårnet på Ilhéu do Farol og på klare dager til Desertas-øyene i sør og Porto Santo i nordøst.
Underveis passerer du to utsiktspunkter på nordsiden som er verdt stoppene, og et lite strandområde ved Cais do Sardinha der folk bader i sesongen. Det er ingen badevakt der, og havet rundt spissen har strøm; les hva flaggene og strømmene betyr før du går uti. Hele halvøya er vernet område, Área Protegida da Ponta de São Lourenço, og en del av Natura 2000. Planteveksten er lav og seig, og flere av artene finnes bare her. Hold deg på stien; det er ikke et ønske, men en regel.
Vind og sol er den egentlige vanskeligheten
Stien i seg selv er ikke teknisk. Det som gjør den krevende, er at den ligger helt åpen for passatvinden fra nordøst, at det ikke finnes en kvadratmeter skygge, og at det ikke finnes vann. Tavlen sier «leve água para beber», ta med vann, og mener minst en liter per person. Solkrem og hatt som sitter fast i vind. Om sommeren er turen best fra syv til ti om morgenen; på ettermiddagen kommer lyset inn fra vest og klippene får farge, men da har du gått i sol i flere timer.
IFCNs advarsel på tavlen er verdt å ta bokstavelig: «Ikke gå for nær klippekanten, for det er mange steder der underlaget ikke er stabilt.» Kantene består av løs, forvitret tuff, og rekkverk finnes bare ved de bratteste trappene. Med barn holder du dem på innsiden hele veien. I sterk vind, som ikke er uvanlig, er det steder der en voksen mister balansen. Nødnummeret er 112, og dekningen er stort sett god ute på spissen.
Booking og avgift
PR8 forvaltes av IFCN og er dermed avgiftsbelagt, som stiene har vært siden 2025. I 2026 koster den 4,50 € per person over tolv år, booket i en tidsluke på 30 minutter i SIMplifica-portalen før du går. Barn til og med tolv år og bosatte på Madeira går gratis, men må også registreres. Ingenting kan betales eller bookes på stedet, og turen inngår i dags- og flerdagstariffene hvis du booker flere stier samme dag. Refusjon får du bare hvis stien var offisielt stengt på dagen din. Hele systemet er forklart i stiavgift og booking.
Kontroller foregår ved stistart, og bøter er utdelt. Ha bekreftelsen på mobilen. Bookes turen tidlig på dagen, får du både ledige luker og den beste temperaturen.
VR1 til enden, og så ER109 til Baía d'Abra
Med bil tar du VR1 østover forbi flyplassen til Machico og Caniçal, og videre på ER109 gjennom tunnelen og ut til Baía d'Abra. Fra Funchal er det under en time, og motorveien er avgiftsfri, som du kan lese i leiebil på Madeira. Parkeringsplassen ved stistart er liten og full fra midt på formiddagen om sommeren; da parkerer folk langs veien, og det er trangt. Enda en grunn til å komme tidlig.
Rutebuss går fra Funchal via Machico og Caniçal, men avgangene er få og operatøren på østsiden har skiftet de siste årene, så sjekk rutetabellen samme uke og regn med lang ventetid tilbake. Organiserte turer fra Funchal er det enkleste uten bil, og de fleste kombinerer spissen med Machico eller nordkysten. Taxi fra Machico er et alternativ for to eller flere.
Kombiner med resten av øst-Madeira
Caniçal, siste bygd før spissen, har hvalmuseet i det gamle hvalfangstanlegget og en liten strand. Machico, litt lenger inn, var øyas første bosetning og har en sandstrand av importert sand som er ett av de få stedene på Madeira der du kan bade fra sand; hvor disse ligger, står i strender og bading på Madeira. Prainha, rett før Baía d'Abra, er en liten strand av mørk, naturlig sand med Blått flagg i 2026. Machico kommune tar for øvrig turistskatt på lik linje med Funchal; detaljene står i turistskatt i Portugal.
Turen passer godt som første eller siste dag: flyplassen ligger ti minutter unna på VR1, og har du sen avreise, kan du gå spissen om morgenen og levere bilen på ettermiddagen. Hvordan flyplassen fungerer, og hvorfor vinden her ute er den samme som stenger den, står i Funchal lufthavn.
Klokka tolv i juli er feil starttid på østspissen. Mange starter klokka tolv i juli med en halvliter vann, går ut til Cais do Sardinha, bader og oppdager at de fire kilometerne tilbake går i motvind, i sol, uten skygge og med trapper. Heteslag er ikke uvanlig her, og hjelpen kommer til fots. Start tidlig, ta med dobbelt så mye vann som du tror, og snu ved første utsiktspunkt hvis vinden er så sterk at du må lene deg i den.
Er det verdt turen?
Ja, og den er verdt å prioritere foran mye annet på østsiden. Det er den turen som viser at Madeira er en vulkan, og det er den eneste turen med havet på begge sider. Den er dessuten den som lettest passer i en kort uke: lite kjøring, ingen tunneler og lommelykt, ingen énveisregler. Motstykket på den andre siden av øya er fjellturen mellom Pico do Arieiro og Pico Ruivo, med skyer i stedet for hav. Vil du sette turene inn i en plan, se en uke på Madeira, og vil du filtrere etter lengde og bratthet, kan du finne din tursti.
Vanlige spørsmål
Hvor lang er turen til Ponta de São Lourenço?
Fire kilometer hver vei fra parkeringsplassen i Baía d'Abra til Cais do Sardinha ifølge IFCN, med rundt hundre høydemeter opp og ned flere ganger. Regn med to og en halv til tre timer tur-retur med pauser.
Koster det penger å gå Ponta de São Lourenço?
Ja, 4,50 € per person over tolv år i 2026, booket på forhånd i SIMplifica-portalen i en tidsluke på 30 minutter. Barn til og med tolv år er gratis, men må registreres. Ingen betaling på stedet.
Når på dagen bør man gå?
Tidlig om morgenen, helst før klokka ni om sommeren, eller etter fire om ettermiddagen. Det finnes ingen skygge og intet vann på hele stien, og parkeringsplassen fylles fra midt på formiddagen.
Er stien vanskelig?
Ikke teknisk, men den er åpen for vind og sol hele veien, og IFCN advarer om ustabil grunn langs klippekantene. Trappene i de bratteste partiene og den løse tuffen ved kantene er det som krever oppmerksomhet.