Fossen i Caldeirão Verde faller ned i en rund, grønn kulp omgitt av mosekledde bergvegger
Madeira

Caldeirão Verde og Queimadas

Levadaen til fossen, med tunneler og stiavgift.

Foto: Vimacopeca · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert og beskåret

Levada do Caldeirão Verde, sti PR9, går 8,7 kilometer langs en vanningskanal fra skogsparken Queimadas over Santana til en foss som faller ned i en grønn fjellkjele, og samme vei tilbake. IFCN oppgir seks og en halv time for turen, med tunneler, glatt underlag og fare for svimmelhet. Stien gjenåpnet 29. mai 2026 etter to måneders stengning, var åpen på IFCNs statusliste datert 24. juli 2026, koster 4,50 € per person over tolv år og må bookes på forhånd.

Det er en av de fineste levadaturene på Madeira, og en av de lengste som går fram og tilbake på samme sti. Skogen er laurisilva, laurbærskogen som ble verdensarv i 1999, og den er våt, mørk og grønn året rundt. Den som går hele veien, bør starte tidlig, ha lommelykt og være komfortabel med smale partier langs stup. For den som vil ha skogen uten lengden, finnes en kort tilrettelagt variant fra samme sted.

Sytten kilometer fram og tilbake, ikke åtte

Det vanligste misforholdet er lengden. IFCN oppgir 8,7 kilometer, men skriver selv «+ 8,7 km de regresso», altså like langt tilbake. Du går rundt 17 kilometer. Stien er ingen rundtur, og det finnes ingen transport fra fossen. Seks og en halv time på tavlen er tiden for hele turen, og den forutsetter at du ikke blir stående lenge i kø ved tunnelene eller ved fossen.

Høydeforskjellen er liten. Tavlen oppgir høyeste punkt 1 020 meter og laveste 872 meter, og levadaen følger kotene med svakt fall. Det gjør turen mindre krevende for kondisjonen enn lengden antyder, men den er lang på beina, og underlaget er stein, røtter og vått grus. Regn med at returen tar like lang tid som turen inn.

Turistkontoret, Direção Regional do Turismo, klassifiserer stien som moderat. IFCN, som forvalter stien, oppgir ingen vanskelighetsgrad, bare lengde, tid og advarsler. Det er advarslene du bør lese.

Tunnelene krever lys, og kanten krever oppmerksomhet

IFCNs tavle ved Queimadas har tre advarsler: det finnes tunneler og du skal ha lommelykt, underlaget kan være glatt og du skal ha sko med grep, og det er fare for svimmelhet. Alle tre er reelle. Tunnelene er lave og våte, og mobillyset rekker kort. En hodelykt gir deg hendene fri. Ta av sekken hvis taket er lavt, og ha en jakke som tåler dryppvann.

Langs kanalen er stien mange steder smal, med kanalmuren på den ene siden og et bratt fall på den andre. Rekkverk finnes bare på deler av strekningen. Møter du folk, venter den som står på et bredt parti, mens den andre passerer. Går du med barn, hold dem på innsiden. Stien passer ikke for den som har høydeskrekk, og den er ikke en tur å gå i kraftig regn, når vannet renner over kanten og steinene løsner. Hvordan du planlegger en lang fottur, står i planlegg fotturen.

Caldeirão do Inferno er ikke sikkert tilgjengelig. IFCNs statusliste fører PR9 helt til Caldeirão do Inferno som åpen, men lokalavisen Funchal Notícias skrev samme dag som gjenåpningen, 29. mai 2026, at strekningen fra Caldeirão Verde videre til Caldeirão do Inferno fortsatt var stengt etter ras. Kildene motsier hverandre. Regn Caldeirão Verde som endepunkt, og gå ikke videre uten at du har sett dagsfersk status og skilting på stedet.

Stien var stengt i to måneder våren 2026

PR9 ble stengt våren 2026 etter ras og var ute av drift i rundt to måneder før IFCN gjenåpnet strekningen Queimadas–Caldeirão Verde 29. mai. Det er ikke uvanlig. Levadastiene på nordsiden ligger i bratt terreng med mye nedbør, og stengning etter uvær skjer flere ganger i året på øya. Statusen i denne artikkelen er fra IFCNs liste datert 24. juli 2026; IFCNs nettsted svarte ikke da vi forsøkte å sjekke på nytt 17. september 2026.

Sjekk derfor IFCNs statusliste og kunngjøringsside samme morgen som du går. En sti som er stengt, kan heller ikke bookes. IFCN skriver at det bare finnes to grunner til at en sti mangler i bookingportalen: at den er stengt, eller at den ikke forvaltes av IFCN.

Avgiften, tidsluken og regelen om refusjon

PR9 er en klassifisert sti forvaltet av IFCN. I 2026 koster den 4,50 € for besøkende over tolv år. Barn til og med tolv år går gratis, men må registreres, og bosatte på Madeira går også gratis, men må booke. Booking skjer bare i SIMplifica, i tidsluker på 30 minutter, og det går ikke an å betale ved stistart. Kontroller foregår, og det er utdelt bøter. Tariffene for en dag eller flere dager gir ikke fri adgang: hver sti må fortsatt bookes for seg.

Refusjon gis bare ved offisiell stengning. Avlyser du fordi det regner, får du ikke pengene tilbake. Det taler for å booke dagen før eller samme morgen, etter å ha sett på værmeldingen for nordkysten. Hele systemet står i stiavgift og booking på Madeira.

PR9.1 gir skogen på under to kilometer

Fra Queimadas går også PR9.1, «Levada do Caldeirão Verde – Um Caminho para todos», en tilrettelagt sti på 1,9 kilometer til Pico das Pedras. Turistkontoret oppgir tre kvarter og en høydeforskjell på rundt tjue meter. Den koster det samme som de andre stiene og må også bookes, men den gir deg laurbærskogen uten tunneler og uten den lange returen. For familier med små barn eller for den som ikke vil gå 17 kilometer, er dette det realistiske valget. Flere korte turer er samlet i Madeira med barn.

Vi har ikke sett IFCNs egen tavle for PR9.1 og kan ikke si hvilke advarsler den har. Behandle den likevel som en skogsti: underlaget er vått, og været i høyden skifter fort.

Queimadas ligger over Santana, og parkeringen fylles tidlig

Queimadas er en skogspark med et gammelt stråtekt skogvokterhus, noen kilometer opp i lia over Santana på nordkysten. Veien opp er smal. Parkeringen ved parken er avgiftsbelagt, men vi har ikke funnet satsen i en offisiell kilde og oppgir derfor ingen pris. Plassen er begrenset, og på fine dager er den full tidlig. Kommer du seint, må du regne med å parkere lenger ned og gå et stykke før stien begynner.

Fra Funchal kjører du over fjellet via Poiso og Ribeiro Frio, eller rundt østkysten via Machico og Porto da Cruz. Fjellveien er kortest, men ligger ofte i tåke. Madeira har ingen bomveier; om kjøringen ellers, se leiebil på Madeira. Vi har ikke funnet buss til Queimadas, så uten bil er taxi eller organisert tur det som gjelder, som forklart i buss på Madeira.

Nordsiden er våt, så start tidlig og ha plan B

Santana-området er den delen av øya som får mest regn, og tåke og yr kan ligge over skogen mens det er sol i Funchal. Det gjør skogen grønn, og det gjør stien glatt. Start helst før klokka ni: da er det plass på parkeringen, lyset er bedre, og du har margin til returen før det mørkner, som skjer tidlig om vinteren. Ha med vann, mat, vindjakke og ekstra lag, og regn med at dekningen er dårlig inne i dalen. Nødnummeret er 112; oppgi stikoden PR9.

Er været for dårlig til den lange turen, er den korte Vereda dos Balcões ved Ribeiro Frio et godt alternativ på veien hjem. Den krever også booking. De andre store turene på øya, med status og krav, står i de beste levadaturene, og en uke der Caldeirão Verde er én av dagene, i en uke på Madeira. Hvilke måneder som gir størst sjanse for tørt vær på nordsiden, står i når du bør reise til Madeira.

Vanlige spørsmål

Hvor lang er Levada do Caldeirão Verde?

Stien er 8,7 kilometer hver vei ifølge IFCN, altså rundt 17 kilometer tur-retur på samme sti. IFCNs tavle oppgir seks og en halv time for hele turen, og høydeforskjellen er liten, mellom 872 og 1 020 meter.

Er Caldeirão Verde åpen i 2026?

Ja, strekningen fra Queimadas til Caldeirão Verde gjenåpnet 29. mai 2026 og sto som åpen på IFCNs statusliste datert 24. juli 2026. Om den siste biten videre til Caldeirão do Inferno er åpen, er uklart, så sjekk IFCNs liste samme dag.

Må jeg booke og betale for Caldeirão Verde?

Ja, PR9 koster 4,50 € per person over tolv år i 2026 og må bookes i SIMplifica i en tidsluke på 30 minutter. Barn til og med tolv år går gratis, men må registreres, og det gis ingen refusjon ved dårlig vær.

Trenger man lommelykt på Caldeirão Verde?

Ja, IFCNs tavle ber uttrykkelig om lommelykt fordi stien går gjennom tunneler. En hodelykt er mest praktisk, og du bør også ha sko med godt grep og en jakke som tåler dryppvann.