Poncha og ginjinha er Portugals to mest kjente småglass, og de har mindre til felles enn det ser ut. Poncha er Madeiras drink av sukkerrørsbrennevin rørt med honning og sitron, blandet i baren mens du ser på. Ginjinha er en likør av surkirsebær som lages i fabrikk, lagres og tappes på flaske, og som du drikker ved en luke i Lisboa eller fra en sjokoladekopp i Óbidos. Begge smaker søtt. Begge er sterkere enn de smaker.
Det er det viktigste å ta med seg. En poncha som blandes på stedet, er i bunn og grunn brennevin med sitronsaft og honning, og et lite glass tilsvarer en drink. Ginjinha er en likør, og søtheten gjør at den glir ned. Ingen av dem hører hjemme før en kjøretur.
Poncha er brennevin først, sitron og honning etter
Grunnlaget i en poncha er aguardente de cana, brennevin destillert av saften fra sukkerrør. Det er det samme brennevinet som selges som madeirarom, og som fortsatt lages i møllene på øya; sukkerrørsmøllen i Calheta presser og destillerer én gang i året, og det gamle destilleriet i etnografisk museum i Ribeira Brava viser hvordan det ble gjort før. Etter EUs regler for brennevin skal rom ha minst 37,5 volumprosent.
Til brennevinet kommer honning og sitronsaft, og det hele røres med en tresleiv, mexelote, til honningen er løst opp. Resten er varianter: med appelsin, med pasjonsfrukt eller med andre frukter. Hvordan den klassiske ponchaen ble til blant fiskerne, og hva de ulike variantene heter, er fortalt i artikkelen om Câmara de Lobos, byen som regnes som ponchaens hjem.
Det du bør forstå, er at det ikke finnes noen fast blanding. Bartenderen bestemmer forholdet mellom brennevin, honning og saft, og en poncha som er tung på honning, kjennes mildere enn den er. Den blir ikke svakere av det. Et lite glass poncha inneholder like mye brennevin som en vanlig drink med sprit.
Poncha på flaske er en likør med egen beskyttelse
I butikkene på Madeira står det poncha på flaske. Den er ikke det samme som den som røres i baren. Poncha da Madeira er en beskyttet geografisk betegnelse, IGP, og står på den offisielle portugisiske listen over brennevin med geografisk betegnelse sammen med bare to andre: Rum da Madeira og Medronho do Algarve, brennevinet av jordbærtre som brennes i fjellene rundt Monchique.
Alkoholstyrken på flaskene varierer mellom produsentene, og vi har ikke funnet en offisiell minstegrense for poncha i produktspesifikasjonen, som ikke var tilgjengelig da vi prøvde å hente den i september 2026. Les etiketten. Flaskeponchaen er grei som suvenir, men smaker annerledes enn den ferske, og det er den ferske du reiser til øya for.
Hvor du drikker poncha på Madeira
Nesten hver bar på øya kan lage poncha, men to steder er kjent for det. Det ene er havna og de bratte gatene i Câmara de Lobos, der barene ligger tett og der det er mest stemning om kvelden, når fiskebåtene er inne. Det andre er Zona Velha i Funchal, der Rua de Santa Maria har poncha-barer mellom restaurantene og mange lager fruktvarianter.
Innvendingen er at barene ved utsiktspunktene og langs turistløypene tar mer for det samme glasset, og at ponchaen der ofte er rørt ferdig på forhånd. Den ferske blandes foran deg. Er ponchaen tappet fra en mugge, har du betalt for noe annet enn du trodde.
Til Câmara de Lobos kommer du med bussen fra Funchal, og det er det rette valget. Hele poenget med en kveld på poncha-barene er at ingen skal kjøre hjem.
Én poncha, og bilen blir stående. Promillegrensen i Portugal er 0,5, og lavere for nye sjåfører. Et glass poncha er brennevin, selv om det smaker sitron og honning. Mange bestiller en poncha ved en bar på veien og kjører videre til neste utsiktspunkt; da har de allerede drukket det som tilsvarer en drink. Legg ponchaen til kvelden, og ta buss eller taxi.
Ginjinha: surkirsebær, sprit og ett år i ro
Ginja er surkirsebær, og ginjinha, eller bare ginja, er likøren. Hvordan den lages, beskriver produsenten A Ginjinha Espinheira på sin egen side: bærene legges i alkohol og vann og står i ett år. Deretter tas bærene ut, likøren lagres på eikefat, og sukker tilsettes til slutt for å balansere smaken. Den tappes i to varianter, med og uten noen av bærene i flasken.
Det er dette valget du får ved disken, som com elas, med dem, eller sem elas, uten. Med bær får du et par mørke, sprittrukne kirsebær i bunnen av glasset. Spytt steinen diskret, og regn med at bærene er sterkere enn likøren.
Smaken er søt med syra fra bærene under, og den har lite til felles med norsk kirsebærsaft. Alkoholstyrken varierer mellom merkene og står på flasken; produsentene publiserer den ikke på nettsidene sine, så vi skriver ingen prosent her.
Lukene rundt Rossio og huset fra 1840
I Lisboa drikkes ginjinha stående, fra små glass, ved åpne luker og smale disker i gatene rundt Rossio. Det mest kjente stedet er A Ginjinha Espinheira på Largo de São Domingos, like ved kirken med samme navn og på grensen mellom Baixa og Mouraria. Staten har ført det inn i registeret Comércio com História over historiske forretninger, med årstallet 1840.
Årstallet trenger en presisering. Produsentens egen historie forteller at det var i 1840 at galiseren Francisco Espiñeira begynte å lage og selge likøren, men i en taverna i Rua das Portas de Santo Antão nummer 27. Butikken på Largo de São Domingos er fra 1910, og selve produksjonen er i dag flyttet ut av byen, til Arruda dos Vinhos. Det er altså likøren som er fra 1840, ikke disken du står ved.
Tidspunktet betyr også noe. Siden 14. februar 2026 er det forbudt å selge alkohol til å ta med ut på gata i hele Lisboa kommune om natta, fra klokka 23 søndag til torsdag og fra midnatt fredag, lørdag og dagen før helligdager, og forbudet varer til klokka 08. Ginjinha fra luka er derfor noe du tar tidlig på kvelden. Reglene ellers står under alkohol, røyking og lokale regler, og hva som skjer resten av natta, i utelivet i Lisboa.
Óbidos og sjokoladekoppen
Den andre ginjinha-byen ligger en drøy time nord for Lisboa. I Óbidos selges likøren langs hovedgata i en liten kopp av sjokolade som du spiser når glasset er tomt. Det er blitt byens varemerke, og kommunen arrangerer i tillegg en egen sjokoladefestival hver vår. Når koppen ble tatt i bruk første gang, er det ingen offisiell kilde som sier, og årstallene som går igjen på nettet, har vi ikke funnet belegg for.
Beskyttelsen er også verdt å kjenne til, fordi den ofte blir feil gjengitt. Det som er beskyttet som IGP i EU, er frukten, surkirsebæret Ginja de Óbidos e Alcobaça av sorten Galega, dyrket i kommunene rundt Óbidos og Alcobaça. Selve likøren har ingen tilsvarende EU-beskyttelse. En flaske som heter «ginja de Óbidos», er altså ikke kontrollert på samme måte som en DOP-vin, og bærene kan komme fra andre steder.
Hva de koster, og hvorfor vi ikke skriver et beløp
Både poncha og ginjinha koster lite per glass sammenlignet med en drink i en norsk bar. Et konkret beløp skriver vi likevel ikke. Det finnes ingen offisiell prisliste med gyldighetsdato for noen av stedene, og prisene som gjentas på reisesider, er skrevet av fra hverandre. Prisen står oppslått ved disken, og det er den som gjelder. Det generelle nivået på mat og drikke ute står i restaurantprisene.
Skal du ha med en flaske hjem, avgjør alkoholprosenten på etiketten om den regnes som vin eller brennevin: madeirarom er brennevin, mens likørene varierer. Det er alkoholprosenten på etiketten som avgjør, og kvotene står i tollreglene hjem til Norge. Vil du heller ha en søt drikk som tåler en åpnet flaske i måneder, er madeiravin det bedre kjøpet, og hva som ellers hører til et portugisisk måltid, står i portugisisk mat.
Vanlige spørsmål
Hvor sterk er poncha?
En poncha som blandes i baren, er like sterk som en drink med brennevin, fordi grunnlaget er sukkerrørsbrennevin som etter EUs regler for rom har minst 37,5 volumprosent. Honningen og sitronen gjør den mild på smak, ikke svakere. Flaskeponcha er en likør, og styrken står på etiketten.
Hva betyr com elas og sem elas?
Com elas betyr at du får ginjinhaen med noen av de likørtrukne kirsebærene i glasset, og sem elas betyr uten. Produsentene tapper begge variantene, og ved disken i Lisboa blir du ofte spurt. Bærene er sterkere enn de ser ut, og steinen er fortsatt i.
Hvor drikker man ginjinha i Lisboa?
Ginjinha drikkes stående ved lukene og diskene rundt Rossio, og det mest kjente stedet er A Ginjinha Espinheira på Largo de São Domingos. Kom tidlig på kvelden: siden februar 2026 er salg av alkohol til gata forbudt om natta i hele Lisboa kommune.
Er ginjinha fra Óbidos beskyttet?
Nei, det er surkirsebæret som er beskyttet, ikke likøren. EU-beskyttelsen gjelder frukten Ginja de Óbidos e Alcobaça av sorten Galega, dyrket i området rundt Óbidos og Alcobaça. En likør med Óbidos i navnet har ingen tilsvarende kontrollert betegnelse.
Kan jeg kjøre bil etter én poncha?
Det bør du ikke, fordi ett glass poncha tilsvarer en drink med brennevin og promillegrensen i Portugal er 0,5. For nye sjåfører er grensen lavere. Legg ponchaen til kvelden og ta buss eller taxi, særlig i Câmara de Lobos og Zona Velha.