Sier du bare um café i Portugal, får du en espresso. Den er liten, mørk, sterk og koster en brøkdel av en kaffe i Norge. I Lisboa heter den bica, i Porto cimbalino, og begge deler er samme drikk. Vil du ha noe større, må du be om det: abatanado er en amerikansk-lignende svart kaffe, meia de leite er halvt kaffe og halvt melk i kopp, og galão er det samme i høyt glass.
Kaffe er ikke en pause i Portugal, den er en handling. Man går inn, står ved disken, drikker på under et minutt, betaler og går ut igjen. Å sette seg ned kan koste mer på samme sted, fordi mange kaféer har egen prisliste for bordservering. Den forskjellen forklarer det meste av kaffekulturen i landet, og den er første ting en nordmann bør vite.
Ordene du trenger
| Du sier | Du får |
|---|---|
| um café / uma bica (Lisboa) / um cimbalino (Porto) | Espresso i liten kopp |
| um café cheio | Samme espresso med litt mer vann |
| uma italiana | Enda mindre og sterkere enn en vanlig espresso |
| um abatanado | Stor svart kaffe, nærmest en americano |
| um pingado / um garoto | Espresso med en skvett melk (garoto er vanligst i Porto) |
| uma meia de leite | Halvt kaffe og halvt varm melk, i kopp |
| um galão | Samme blanding i høyt glass, mer melk |
| um galão escuro / claro | Sterkere eller svakere galão |
| um carioca de café | Andre gjennomkjøring på samme kaffegrut — svakt |
| um carioca de limão | Sitronskall i varmt vann, ikke kaffe i det hele tatt |
| um café descafeinado | Koffeinfri |
Ordene er verdt å lære, ikke fordi noen forventer det, men fordi resultatet blir riktigere. Bestiller du «a coffee» på engelsk, får du som regel en espresso uansett, og blir like overrasket hver gang. Flere praktiske uttrykk står i parløren for reisen.
Hvorfor samme kaffe heter ulikt i Lisboa og Porto
Bica er Lisboa-ordet. Den mest utbredte forklaringen er at det er en forkortelse av en oppfordring til å drikke med sukker — beba isto com açúcar — som visstnok sto på et skilt da espressoen var ny i byen. Historien er så pen at den bør behandles med forsiktighet, og den er umulig å belegge. En mer nøktern forklaring er at bica betyr tut eller kran, og at kaffen renner ut av en tut på maskinen.
Cimbalino i Porto er lettere å spore: navnet kommer av det italienske maskinmerket La Cimbali, som sto på de første espressomaskinene i byen. Ordet brukes mest av eldre og på de gamle kaffehusene; en yngre servitør i Porto forstår um café like godt.
Regionale ord finnes ellers over hele landet, og de forsvinner sakte. Det er en av mange forskjeller mellom nord og sør som beskrives i sammenligningen av Lisboa og Porto.
Hvorfor alle står ved disken
Prisen er en del av forklaringen. Mange serveringssteder har tre nivåer: ved disken (ao balcão), ved bordet inne, og ute på fortauet (na esplanada). Forskjellen kan være betydelig på en kafé i sentrum av Lisboa. Prislista skal være slått opp både ved inngangen og inne i lokalet, og det er der du ser hvilke priser som gjelder hvor.
Den andre delen er kultur. Kaffen er et avbrekk på et par minutter, ikke en aktivitet. Folk drikker tre, fire, fem om dagen — etter frokost, midt på formiddagen, etter lunsj, midt på ettermiddagen. Koppene er små nettopp fordi det er mange av dem. En nordmann som bestiller en stor kaffe med melk etter middag, gjør noe portugisere ikke gjør: melk etter et måltid regnes som tungt, og etter lunsj og middag drikkes det bica.
Vil du ha noe som ligner en norsk filterkaffe? Be om um abatanado. Det er en espresso med varmt vann i en større kopp, og den nærmeste tilnærmingen. Noen steder sier de americano. Ekte traktekaffe finnes praktisk talt ikke i landet.
Kaffen er sterkere enn den du er vant til
Portugisisk kafferisting går mørkere enn den nordiske, og robusta inngår i mange blandinger, både fordi den gir mer crema og fordi den er billigere. Resultatet er en kraftigere, mer bitter og mindre syrlig kaffe enn en norsk lys brenning. Den som er vant til en lys, fruktig kaffe fra et norsk mikrobrenneri, vil synes den portugisiske er brent. Den som er vant til vanlig norsk kaffe, vil synes den er god.
Sukkerposen ligger alltid på skålen. Bruken er høy, og på mange steder er kaffen laget med sukker i tankene. Det er helt greit å la den ligge.
Kaffemerker du ser overalt: Delta, Sical, Nicola, Buondi og Camelo. Delta er den største og har hus over hele landet. Det er ingen grunn til å velge kafé etter merket på markisen; kvaliteten avhenger mer av hvor ofte maskinen brukes og rengjøres.
Hva du spiser til
Standardkombinasjonen er en bica og en pastel de nata. Til frokost er det galão og en torrada — grovt ristet brød med altfor mye smør — eller en tosta mista, som er ost- og skinkesmørbrød i grillpresse. Portugisisk frokost er liten, søt og rask, og en nordmann som venter seg buffet blir skuffet på en vanlig kafé.
Om ettermiddagen dukker bolo de arroz, queque og en rekke andre kaker opp i disken. Bredden i portugisisk bakverk står i artikkelen om portugisisk mat.
Den beste bicaen står i baren med høyest omsetning
De historiske kaffehusene i Chiado, i Porto sentrum og i Coimbra er verdt et besøk for lokalene sin skyld, men prisen ved bordet er høy og kaffen sjelden bedre enn i en helt vanlig bar to gater unna. Den beste kaffen finner du der omsetningen er høyest: en pastelaria med kø mellom åtte og ti om morgenen har en maskin som går hele tiden og bønner som ikke rekker å bli gamle.
De siste årene har det også kommet en bølge av spesialbrennerier i Lisboa og Porto, med lysere brenning og filterkaffe på menyen. De er dyrere, de er ofte drevet av innflyttere, og de gir en kaffe som ligner mer på en norsk kaffebar. Vil du ha den portugisiske versjonen, er det ikke der du skal.
Å ta kaffe med hjem
Portugisisk kaffe i pakke er billig og tåler kofferten godt. Vil du ha den som smaker likest den på kaféen, kjøp hele bønner av den samme mørke brenningen og mal dem selv — ferdigmalt espressokaffe mister mye på veien hjem. Koffertguiden har en gjennomgang av kaffe i bagasjen. Kaffe teller mot verdigrensa på 6 000 kroner, ikke mot noen egen kvote; reglene står i tollreglene hjem til Norge.
Har du en leilighet på langtidsleie eller overvintrer i Algarve, er kapselmaskiner utbredt og kapslene billigere enn hjemme. Vanlig kaffetrakter er derimot ikke standard utstyr i portugisiske leiligheter, og det er verdt å sjekke hva kjøkkenet har før du regner med morgenkaffen.
Vanlige spørsmål
Hva bestiller jeg hvis jeg vil ha en vanlig kaffe?
Si um café, så får du en espresso — det er standardkaffen i Portugal. Vil du ha noe større og mildere, be om um abatanado. Vil du ha kaffe med mye melk, be om um galão i glass eller uma meia de leite i kopp.
Hva er forskjellen på bica og cimbalino?
Ingen. Det er to lokale ord for den samme espressoen: bica i Lisboa og sør, cimbalino i Porto. Cimbalino kommer av maskinmerket La Cimbali, som sto på de første espressomaskinene i byen. Overalt forstås um café.
Hvorfor er det dyrere å sitte ned?
Fordi mange serveringssteder har ulik pris ved disken, ved bordet og ute på fortauet. Prislista skal være slått opp både ved inngangen og inne i lokalet, og der ser du hvilke priser som gjelder hvor. Det er derfor de fleste portugisere drikker kaffen stående ved disken.
Finnes det filterkaffe i Portugal?
Nesten ikke på vanlige kaféer. Det nærmeste er abatanado, en espresso med varmt vann i større kopp. Spesialkaffebarer i Lisboa og Porto har derimot begynt å servere filterkaffe med lysere brenning, til høyere pris.
Er kaffen i Portugal sterk?
Sterkere og mørkere brent enn den norske, og ofte med robusta i blandingen. Det gir en mer bitter og mindre syrlig kaffe. Koppene er til gjengjeld små, og folk drikker flere om dagen framfor én stor.