Rota Vicentina er ikke én sti, men et nett på rundt 750 kilometer langs Portugals sørvestkyst, fra Alentejo ned til Cabo de São Vicente og videre til Lagos. Det består av tre deler: Fishermen's Trail på 226,5 kilometer i 13 etapper langs selve klippekanten, Historical Way på 263 kilometer i 13 etapper gjennom innlandet, og 24 rundturer på til sammen 263 kilometer som gjør begge deler tilgjengelige som dagsturer.
De to lange rutene er så ulike at valget er hele planleggingen. Historical Way går på landeveier og rurale stier gjennom korkeikskogen og er gradert som lett av stien selv, men med lange dagsetapper. Fishermen's Trail går på sanden helt ute på kanten, er gradert somewhat difficult, og stiens egen tekst fraråder uttrykkelig den som har høydeskrekk og advarer om at klippene eroderer. Sanden er hovedsaken: 60 til 70 prosent av underlaget er løs sand.
Sanden er grunnen til at dagene blir lange
Femten kilometer i løs sand er ikke femten kilometer. Foten synker, tempoet faller til to eller tre kilometer i timen på de verste partiene, og legger du opp dagen etter kartavstanden, kommer du fram i mørket. De fleste som gir opp Fishermen's Trail, gjør det etter tredje dag, og det er nesten alltid dette som er forklaringen — ikke stigningen, som er beskjeden.
Regn med fem til åtte timer på en normal etappe, og legg inn en reservetime. Gamasjer hjelper mot sand i skoene, og sko med grov såle hjelper mindre enn folk tror; det er høyden på skaftet som avgjør. Vær forberedt på at du kommer inn i overnattingsstedet med sand overalt hver eneste kveld.
Etappene: hvor stien begynner og slutter
Fishermen's Trail går fra Porto Covo sør for Sines i nord til Lagos i sør. Naturlige delepunkter er Vila Nova de Milfontes, Almograve, Zambujeira do Mar, Odeceixe, Aljezur, Arrifana og Sagres. Ingen etappe krever at du går hele ruta: de fleste nordmenn tar fire til seks dager på den delen som passer, og lar resten ligge.
Historical Way går parallelt gjennom innlandet, fra Santiago do Cacém i nord, og har den fordelen at den er langt mindre værutsatt. På en dag med sterk nordvest er innlandsruten en helt annen opplevelse enn kysten. De to rutene krysser hverandre flere steder, og mange setter sammen sin egen tur av begge.
De 24 rundturene er svaret for den som ikke vil ordne transport hver kveld. De er tenkt som halvdagsturer, går opptil rundt seksten kilometer, og finnes mellom Santiago do Cacém og Lagos. Vil du filtrere etter lengde, stigning og utsatte partier, ligger stiene i turstivelgeren.
Sesongen er september til juni, ikke sommeren
Rota Vicentina er en vinter- og vårsti. Den offisielle sesongen løper fra september til juni, og den beste vandringssesongen i Portugal generelt er oktober til mai — ikke høysommeren. Fra midten av juni til midten av september er det ingen skygge, temperaturen på sanden er høy, og nordvestvinden som gjør kysten behagelig å bo ved, har du i ryggen når du går sørover, men imot deg nordover.
Februar til april er den fineste perioden: vestkysten blomstrer, luften er kjølig, og dagene er lange nok. Regn med regn i november, desember og januar, men også med at dette er lavsesong og at overnatting da er både billigere og lettere å få. Månedene enkeltvis står i beste reisetid for Portugal og Portugal i april.
Overnatting og bagasjetransport
Stien går fra landsby til landsby, og det finnes overnatting i alle etappepunktene — pensjonater, små hoteller og noen få vandrerhjem. Kapasiteten er begrenset, og i påsken og i mai fylles den. Bestill hele kjeden før du starter, ikke etappe for etappe underveis; det er ingen sikkerhetsventil hvis en landsby er full.
Flere lokale firmaer kjører bagasjen din fra sted til sted, og for de fleste er det den beste pengebruken på hele turen — særlig i sanden. Villtelting er ikke løsningen her: store deler av kysten ligger innenfor vernede områder med egne regler, og bobilreglene er strenge av samme grunn, som forklart i camping og bobil i Portugal.
Storkene som hekker på havklippene
Sørvestkysten har en fugl som gjør stien spesiell: hvitstorken hekker her på klippehyller og frittstående sjøpiller rett over brenningen, i stedet for på kirketårn og skorsteiner slik den gjør ellers i Europa. Reirene er store, tydelige og umulige å overse når du går forbi, tettest i området rundt Cabo Sardão. Hele kysten inngår i naturparken Sudoeste Alentejano e Costa Vicentina, som er gjennomgått sammen med de andre i naturparker i Portugal.
Klippekanten er ikke merket, og den er underskåret. Stien går på kanten uten gjerde store deler av veien, og kysten består av sandstein og kalkstein som eroderer nedenfra. Stiens egen tekst advarer om dette. Hold avstand fra kanten tilsvarende minst 1,5 ganger klippens høyde, slik lovdekret 159/2012 krever, og gå ikke ut på fremstikkende partier for å ta bilde. Flere av strendene under er dessuten oppført som praias de uso limitado med bøter fra 30 til 100 € for opphold i avsperret sone — og boten dobles hvis den voksne har med barn under 13 år.
Vann, mat og mobildekning
Det finnes ingen kilder å drikke av underveis. Vann fylles i landsbyene, og en dagsetappe krever tre liter i skuldersesongen og mer om det er varmt. Flere etapper går fem til seks timer uten en eneste kafé, og butikkene i småbyene stenger tidlig og hele søndagen; se spise ute i Portugal for åpningstidene.
Mobildekningen er stort sett god langs kysten, men det finnes hull i dalsøkkene. Nødnummeret er 112, og det virker også uten abonnement på nettet; se nødnummer i Portugal. Sjekk at reiseforsikringen dekker fottur — se reiseforsikring til Portugal — og les gjennom planlegg fotturen før du pakker; sol uten skygge og brannsesong krever noe annet enn norske fjell.
Buss til Odemira og Aljezur, ingen tog langs kysten
Det går ikke jernbane langs denne kysten. Buss er svaret, og Rede Expressos og de regionale selskapene forbinder Lisboa med Odemira, Aljezur, Sagres og Lagos; se buss i Portugal. Frekvensen er lav utenfor sommeren, og en etappeplan som forutsetter buss to ganger om dagen holder ikke i februar.
Med bil er problemet det motsatte: en lineær sti og én bil går ikke i hop. Enten parkerer du i den ene enden og tar buss eller drosje tilbake, eller så holder du deg til rundturene. Praktisk om bilen står i leiebil i Portugal, og kysten ellers i Alentejokysten og strender på vestkysten og i Alentejo. Skal du kombinere gåing med bølger, er strendene her blant landets beste for erfarne surfere; se surfing i Portugal.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på Fishermen's Trail og Historical Way?
Fishermen's Trail er 226,5 kilometer i 13 etapper langs selve klippekanten, med 60 til 70 prosent løs sand som underlag, gradert somewhat difficult og med uttrykkelig frarådning for den som har høydeskrekk. Historical Way er 263 kilometer i 13 etapper gjennom innlandet på landeveier og rurale stier, gradert lett, men med lange dagsetapper. De krysser hverandre flere steder, og mange setter sammen sin egen tur av begge.
Hvor lang tid tar en etappe?
Fem til åtte timer på Fishermen's Trail, mer enn kartavstanden tilsier. Sanden er forklaringen: tempoet faller til to eller tre kilometer i timen på de verste partiene, og en etappe på femten kilometer i sand tar lengre tid enn tjue kilometer på fast underlag. Legg inn en reservetime, og planlegg ikke etter kilometer alene.
Når på året bør jeg gå Rota Vicentina?
September til juni, og aller helst februar til april. Da blomstrer vestkysten, luften er kjølig og dagene lange nok. Beste vandringssesong i Portugal er generelt oktober til mai, ikke høysommeren — fra midten av juni til midten av september er det ingen skygge på kysten, sanden blir varm. Nordvestvinden har du i ryggen når du går sørover, men imot deg hvis du går nordover.
Må jeg bestille overnatting på forhånd?
Ja, og gjerne hele kjeden før du starter. Etappepunktene er små landsbyer med begrenset kapasitet, og i påsken og i mai fylles den. Går du uten bestilling og en landsby er full, finnes det ingen sikkerhetsventil — neste sted er en dagsetappe unna. Flere lokale firmaer kjører bagasjen mellom overnattingsstedene, og i sanden er det den beste pengebruken på turen.
Passer stien for barn?
Ikke de lange etappene på Fishermen's Trail. Den går på klippekanten uten gjerde, underlaget er tungt, og det finnes ikke vann underveis. Rundturene er en annen sak: flere av de 24 sløyfene er halvdagsturer i innlandet uten stup, og de fungerer godt for familier. Historical Way har ikke klippekantpartiene i det hele tatt, men etappene der er lange nok til at de færreste barn kommer gjennom en hel dag.