Peneda-Gerês er Portugals eneste nasjonalpark. Den ble opprettet i 1971, dekker rundt 70 000 hektar i det nordøstlige hjørnet av landet, og strekker seg over de fem kommunene Melgaço, Arcos de Valdevez, Ponte da Barca, Terras de Bouro og Montalegre. Fra Porto er det rundt to timer med bil, fra Braga rundt en. Uten bil kommer du så vidt inn i parken; med bil kommer du overalt, men langsomt, for veiene er smale og svingete og folk stopper midt i dem for å fotografere hester.
Det du kommer for, er tre ting som ligger tett: fossefallene i elvedalene, granittlandsbyene med kornlagre på stolper, og en romersk vei med milesteiner som fortsatt står der de ble satt. Legg opp to dager om du kan. Én dag rekker Gerês-dalen og et fossefall; to dager rekker også Soajo og Lindoso på nordsiden, som er den delen færrest utlendinger ser.
Parken er ikke ett landskap, men fire fjell
Navnet kommer av at området spenner fra Serra da Peneda i nord til Serra do Gerês i sør, med Serra do Soajo og Serra Amarela mellom. Terrenget er granitt: avrundede knauser, kampesteiner på størrelse med hus, og daler skåret ned mellom dem. Skogen er eik og furu i de lavere delene, og over tregrensen er det lyng og gress. Området fortsetter over riksgrensen i den spanske naturparken Baixa Limia-Serra do Xurés, og fjellryggen er den samme på begge sider.
Dyrelivet er en reell del av opplevelsen. Garrano-hesten, en liten robust rase, går fritt i flokker på høydene, og du vil se dem fra veien. Langhornede barrosã-kyr beiter i landsbyenes fellesutmark. Ulven finnes i området og går man aldri på; sjansen for å se en er nær null.
Stiene: femten registrerte, og resten er noe annet
ICNF, som forvalter parken, har femten registrerte stier innenfor området. Tallet «21» sirkulerer i reiselitteraturen og er ikke ICNFs. Det praktiske poenget er at merkingen varierer: de registrerte PR-rutene er skiltet og vedlikeholdt, mens en god del av det som ligger ute på turportaler, er lokale stier uten merking, uten vedlikehold og uten noen som følger med på om de er farbare. Last ned spor på forhånd, ha papirkart i tillegg, og regn med at mobildekningen forsvinner i dalbunnene.
Beste vandringssesong i Portugal er oktober til mai, ikke høysommeren. I Gerês gjelder det doblet opp: juli og august gir høy brannfare, stengte skogsveier og temperaturer som gjør lange turer uforsvarlige. Mai, juni, september og oktober er de gode månedene. Utstyr, vann og varme er gjennomgått i planlegg fotturen, og de øvrige vernede områdene i landet i naturparker i Portugal.
Fossefallene og vannet
Cascata do Arado er den mest besøkte, med parkering ved veien og en kort nedstigning; Fecha de Barjas, ofte kalt Tahiti, ligger lenger inne og krever mer gange. I tillegg finnes dusinvis av mindre fall og kulper langs elvene Arado, Homem og Cávado. Det finnes ikke noe generelt badeforbud i parken — forestillingen om et slikt forbud dukker opp med jevne mellomrom og har ikke dekning i verneforskriften. Men fravær av forbud er ikke det samme som fravær av risiko: kulpene er kalde året rundt, dypet endrer seg brått under vannspeilet, og det står ingen badevakt noe sted. Vann som slippes fra magasinene kan dessuten heve nivået raskt i elveløpene nedenfor demningene.
Kulpene ved Arado er grunnere i august enn i mai. Folk hopper fra bergene ned i kulpene ved Arado uten å vite dypet, og hvert år ender noen på sykehus i Braga. Vannstanden varierer med årstid og med utslipp fra magasinene, og en kulp som var fire meter dyp i mai kan være halvparten i august. Gå uti i stedet for å hoppe. Nødnummeret er 112 i hele landet, og dekningen er dårlig i dalbunnene — merk deg hvor du sist hadde signal. Mer står i nødnummer i Portugal.
Granittlandsbyene og kornlagrene på stolper
Soajo og Lindoso er de to landsbyene folk drar til, og de har begge samlinger av espigueiros — kornlagre av granitt hevet på steinsøyler, med skrå takrygger og kors på toppen, plassert på en felles bergflate. De ser ut som gravmæler og er lagerbygg: hevet for å holde gnagere ute og luftet for å tørke mais. De eldste er fra 1700-tallet, og noen av dem er fortsatt i bruk. I Lindoso ligger de rett nedenfor en middelaldersk borg.
Pitões das Júnias og Tourém helt øst i Montalegre er blant de best bevarte fjellandsbyene, med skiferheller på takene og et klosteranlegg i ruiner nedenfor. Dette er ikke museumslandsbyer; folk bor der, og det er få tilbud utover en kafé. Ta med kontanter.
Den romerske veien
Gjennom Homem-dalen går Geira, den romerske veien mellom Bracara Augusta — dagens Braga — og Astorga i Spania. Langs strekningen står en rekke miliários, romerske milesteiner i granitt, mange av dem på opprinnelig plass med innskrifter fortsatt leselige. Det er en av de tettest bevarte samlingene av milesteiner i Europa, og det er gratis å gå langs den. Deler av veien ligger under vannspeilet i magasinet ved Vilarinho da Furna, en landsby som ble neddemt i 1972 og som kommer til syne igjen når vannstanden er lav sent på sommeren.
To timer fra Porto, og smale veier når du er inne i parken
Med bil: fra Porto rundt to timer via A3 og deretter fylkesvei inn til Vila do Gerês, fra Braga rundt en time. Motorveien har bom, og betalingsmåtene står i bomveier i Portugal. Inne i parken er veiene smale, med grus på de minste strekningene og møtesituasjoner i svinger; kjør etter forholdene og regn med lavere snitthastighet enn kartet antar. Generelle råd står i leiebil i Portugal og kjøre bil i Portugal.
Uten bil: det går buss fra Braga til Vila do Gerês, og derfra kan du gå til flere stier og til fossefallet i nærheten. Men det er den eneste delen av parken kollektivtrafikken dekker meningsfullt; Soajo, Lindoso og Montalegre-siden krever egen transport. Rutesystemet er beskrevet i buss i Portugal. Alternativet er en organisert dagstur fra Porto eller Braga, som gir deg fossefallet, en landsby og lite tid.
Overnatting og mat
Vila do Gerês, også kalt Caldas do Gerês, er den gamle kurbyen i dalbunnen, med varme kilder, hoteller fra begynnelsen av 1900-tallet og et par gater med butikker. Det er det praktiske stedet å bo for den som vil ha tilbud i gangavstand. Campo do Gerês lenger nordvest har campingplass og vandrerhjem, og rundt om i parken finnes casas de campo i restaurerte steinhus. Camping utenfor plass er strengt regulert i vernede områder; reglene for bobil står i camping og bobil i Portugal.
Maten er fjellmat: kjøtt fra barrosã-kyr, cozido à portuguesa om vinteren, røkt skinke og broa av mais. Restaurantene stenger tidlig, og utenfor sesongen er flere av dem lukket helt. Kjøp mat før du kjører inn i parken hvis du kommer sent. Retter og skikker står i portugisisk mat, og prisnivået i prisnivå i Portugal.
Å legge parken inn i en tur i nord
Peneda-Gerês kombineres naturlig med Braga og Guimarães på innlandssiden, og med Viana do Castelo og kysten på vestsiden. Med fire dager i nord er en rimelig fordeling to dager i Porto, én i Minho-byene og én i parken. Har du en uke, kan du legge til Dourodalen, som er et helt annet landskap: tørt, terrassert og sørvendt der Gerês er vått og grønt. Hvordan regionene skiller seg, står i Portugals regioner, når på året du bør komme i beste reisetid for Portugal, og hvor du bør bo i byen mellom turene i hvor du bør bo i Porto. Skal du ha med hund, gjelder reglene i reise til Portugal med hund.
Vanlige spørsmål
Er Peneda-Gerês Portugals eneste nasjonalpark?
Ja. Portugal har én nasjonalpark, opprettet i 1971, og den dekker rundt 70 000 hektar i fem kommuner i nordøst. Landet har i tillegg en rekke naturparker og andre vernede områder, men de har en annen vernestatus og andre regler.
Er det forbudt å bade i Peneda-Gerês?
Nei, det finnes ikke noe generelt badeforbud i parken, i motsetning til det som ofte skrives. Men det er ingen badevakt noe sted, vannet er kaldt året rundt, dypet varierer, og nivået i elveløpene kan endre seg når det slippes vann fra magasinene. Gå uti heller enn å hoppe.
Kommer jeg til Peneda-Gerês uten bil?
Bare delvis. Det går buss fra Braga til Vila do Gerês, og derfra når du flere stier og et fossefall til fots. Resten av parken, som Soajo, Lindoso og Montalegre-siden, krever egen bil eller organisert tur. Regn med bil hvis du vil se mer enn én dal.
Når på året bør jeg dra til Gerês?
Mai, juni, september og oktober. Beste vandringssesong i Portugal er oktober til mai, og i denne parken gir juli og august høy brannfare, stengte skogsveier og for høy varme til lange turer. Vinteren er grønn og full av vann, men kald, tåkete og med korte dager.
Hva er espigueiros?
Kornlagre av granitt hevet på steinsøyler, med luftespalter i veggene og kors på taket, brukt til å tørke og oppbevare mais. Samlingene i Soajo og Lindoso er de mest kjente, de eldste er fra 1700-tallet, og noen brukes fortsatt. De ligner gravmæler, men er landbruksbygg.