Nellikrevolusjonen var militærkuppet 25. april 1974 som felte Portugals diktatur på under et døgn. Unge offiserer som var lei av kolonikrigene, tok kontroll over Lisboa, regimets leder overga seg på Largo do Carmo samme ettermiddag, og folk stakk røde nelliker i soldatenes geværløp. Datoen er nasjonal helligdag, og i Lisboa feires den med et folketog nedover Avenida da Liberdade.
For en tilreisende er revolusjonen synlig på flere steder enn man skulle tro: i navnet på broen over Tejo, i et tidligere politifengsel ved katedralen, i festningen i Peniche og på en liten plass i Chiado. Denne siden forklarer hva som skjedde natten og dagen, hva det kostet, og hvor du ser sporene. Den lange forhistorien, fra kuppet i 1926 til Salazar og Caetano, står i Portugals historie i korte trekk.
Et regime som hadde vart i nesten femti år
Estado Novo hadde sensur, et politisk politi og ett tillatt parti. Det politiske politiet het PIDE, fra 1969 DGS, og det hadde fengsler for politiske fanger både i Lisboa og i festningen i Peniche. Fra 1961 førte landet krig i tre afrikanske kolonier samtidig, og det var krigen som til slutt knakk regimet. Unge menn ble sendt ut for flere år av gangen, mange utvandret for å slippe, og blant offiserene vokste det fram en bevegelse som ville ha slutt på det.
Bevegelsen kalte seg MFA, Movimento das Forças Armadas. Det var ikke generaler, men kapteiner og majorer, og det de ville, var i første omgang å avslutte krigen. Demokrati kom med på lasset, og det var folket i gatene som gjorde det til mer enn et offiserskupp.
To sanger på radioen var signalet
Kuppet ble utløst med musikk. Rett før klokka elleve om kvelden 24. april spilte radiostasjonen Emissores Associados de Lisboa «E Depois do Adeus», Portugals bidrag i Eurovision Song Contest det året. Det var et harmløst valg, og det var poenget: sangen var klarsignal til enhetene om at operasjonen var i gang.
Etter midnatt kom det andre signalet på Rádio Renascença: «Grândola, Vila Morena» av José Afonso, en sang om en by i Alentejo og om brorskap. Den var ikke forbudt, men Afonso var en av regimets mest kjente kritikere, og for dem som ventet, var det et utvetydig tegn. Grândola ligger i dag ved motorveien mot Algarve, og kommunen dekker en stor del av Alentejokysten. Sangen synges fortsatt på demonstrasjoner, og den er langt mer kjent i Portugal enn den første.
Largo do Carmo: der regimet ga opp
Utover morgenen 25. april rykket troppene inn i Lisboa. En kolonne kom fra kavaleriskolen i Santarém under kaptein Salgueiro Maia, som ble revolusjonens ansikt. Han var født i Castelo de Vide, der det i dag finnes et hus viet ham. Regjeringssjefen Marcelo Caetano søkte tilflukt i kasernen til nasjonalgarden ved Largo do Carmo i Chiado. Plassen fyltes av folk, soldatene omringet kasernen, og om ettermiddagen overga Caetano seg.
Plassen er liten og ligger rett ved takløse Convento do Carmo, så du får to kapitler av byens historie på ett sted. Kasernen brukes fortsatt av nasjonalgarden. Rundt plassen ligger Baixa og Chiado, og siden heisene i byen står stille, går du opp bakkene eller tar metroen til Baixa-Chiado.
Nellikene, og de fire som ble skutt
Navnet kommer av blomstene. Det var nellikesesong, og folk ga røde nelliker til soldatene, som stakk dem i geværløpene. Bildet gikk verden rundt og ble symbolet på en revolusjon uten blodbad.
Helt uten blod var den ikke. Om kvelden samlet folk seg utenfor hovedkvarteret til det politiske politiet i Rua António Maria Cardoso i Chiado. Det ble skutt fra vinduene, og fire mennesker ble drept, den yngste 18 år gammel. Portugisisk presse har de siste årene skrevet mer om dem, og det er grunn til å nevne dem når man forteller om nellikene. Politiet overga seg dagen etter.
25. april er en dag å gå, ikke kjøre. Folketoget nedover Avenida da Liberdade samler store mengder mennesker fra ettermiddagen, gater i sentrum stenges, og kollektivtransporten går etter helligdagsrute. Legger du en flyavgang eller en leiebilhenting til den dagen, beregn god tid. Sjekk også hvilke museer som holder åpent, for helligdagene følger ulike regler.
Slik feires dagen i dag
25. april, Dia da Liberdade, er en av de tretten offisielle helligdagene; hele listen står i helligdager og fester i Portugal. I Lisboa holder nasjonalforsamlingen en høytidelig markering om formiddagen, og om ettermiddagen går folketoget ned Avenida da Liberdade mot Rossio, med fagforeninger, partier, veteraner og mange familier. Du ser røde nelliker i knapphullet, på kafébord og i butikkvinduer, og det selges nelliker på gatene.
Andre byer har egne markeringer, og mange småsteder har konserter eller folkefester kvelden før. Stemningen er mer folkelig enn militær. I 2027 faller dagen på en søndag. April er ellers en god måned for Portugal, med få turister og grønt landskap; se Portugal i april. Faller påsken tett på, kan påskeferie i Portugal være et nyttig utgangspunkt.
Aljube: fengselet ved katedralen
Det beste stedet i Lisboa for å forstå hva revolusjonen gjorde slutt på, er Museu do Aljube – Resistência e Liberdade. Museet ligger i et tidligere fengsel der det politiske politiet holdt fanger, i Rua de Augusto Rosa rett ved Sé-katedralen, på veien opp mot Alfama. Det viser hvordan regimet fungerte, hvordan motstanden var organisert og hva cellene var. Til og med januar 2027 har det en egen utstilling om kvinnelige politiske fanger.
Ifølge museets egen side er det åpent tirsdag til søndag 10–18, med siste inngang 17.30, og stengt mandag, 1. januar, 1. mai og 24., 25. og 31. desember. Legg merke til at 25. april ikke står blant stengedagene. Flere museer i byen er beskrevet i museene i Lisboa. Planlegg en time.
Peniche: festningen som var regimets fengsel
Nord for Lisboa ligger festningen i Peniche, som fra 1934 til 1974 var diktaturets viktigste fengsel for politiske fanger. Den huser i dag Museu Nacional Resistência e Liberdade. Cellene og luftegården er bevart, og historien om flukten i 1960, da kommunistlederen Álvaro Cunhal og flere andre rømte, er en del av fortellingen.
Museet holder åpent tirsdag til søndag 10–18, med siste inngang 17.15, ifølge egen side. Det er stengt mandag, 1. januar, påskedag, 1. mai og 25. desember. Voksne betaler 10 €, og pensjonister over 65, unge fra 13 til 24 år og familier får halv pris. Kombiner med klippene ved Cabo Carvoeiro eller en båttur til Berlengas.
Broen, gatene og sangene
Den mest synlige arven er et navn. Hengebroen over Tejo het Salazarbroen da den åpnet i 1966, og den ble omdøpt til Ponte 25 de Abril. Du krysser den med tog eller buss til Almada og Cristo Rei. Nesten hver portugisisk by har en gate eller en aveny som heter 25 de Abril.
Musikken hører også med. José Afonso og de andre visesangerne fra tiden, cantores de intervenção, er fortsatt kjent av alle, og etter revolusjonen fikk fado et dårlig rykte en tid fordi regimet hadde brukt den som nasjonalsymbol. Hvordan landet så gikk videre, til ny grunnlov, EF-medlemskap og slutten på kolonitiden, står i historieoversikten.
Vanlige spørsmål
Hvorfor heter det nellikrevolusjonen?
Revolusjonen heter nellikrevolusjonen fordi folk ga røde nelliker til soldatene 25. april 1974, og soldatene stakk dem i geværløpene. Bildet ble symbolet på et kupp som felte diktaturet nesten uten vold. På portugisisk heter den Revolução dos Cravos, eller bare 25 de Abril.
Hvilken sang var signalet til nellikrevolusjonen?
Signalet var to sanger på radio: «E Depois do Adeus» rett før klokka elleve om kvelden 24. april, og «Grândola, Vila Morena» av José Afonso etter midnatt på Rádio Renascença. Den siste er den som huskes, og den synges fortsatt ved markeringer.
Døde noen under nellikrevolusjonen?
Ja, fire mennesker ble skutt og drept om kvelden 25. april 1974, da det politiske politiet åpnet ild fra hovedkvarteret sitt i Chiado mot folk som hadde samlet seg utenfor. Ellers gikk kuppet nesten uten blodsutgytelse, og det er derfor det ofte beskrives som ublodig.
Er butikkene åpne 25. april i Portugal?
Mange butikker holder stengt 25. april fordi dagen er nasjonal helligdag, mens kjøpesentre, restauranter og kafeer stort sett er åpne. Banker og offentlige kontorer er stengt, og kollektivtransporten kjører helligdagsrute. Hva som gjelder generelt, står i åpningstider i Portugal.