Avenida da Liberdade er den brede bulevarden som går oppover fra Restauradores til rundkjøringen Marquês de Pombal, med trær, fortau i svart-hvit brostein, kafékiosker i midtfeltet og Lisboas dyreste butikker langs sidene. Nord for Marquês begynner Avenidas Novas, «de nye avenyene», en bydel fra rundt forrige århundreskifte med rette gater, kontorer, boligblokker og Gulbenkian-museet. Ingen av delene er gammel by. Til gjengjeld har de metro på nesten hvert gatehjørne, flate fortau og hoteller med heis.
For en reisende er dette først og fremst en base, ikke et mål. Bor du her, er du ti minutter fra Baixa, har direkte metro til flyplassen fra Saldanha, og slipper både bakkene og nattestøyen fra Bairro Alto. Det du gir fra deg, er stemningen. Om kvelden er avenyen trafikkert og ganske tom for folk som bor der. Hvor mye det betyr, avhenger av hva du skal i Lisboa.
En paradegate bygd over en gammel park
Der avenyen går i dag, lå Passeio Público, en inngjerdet promenadepark fra 1700-tallet der byens borgerskap gikk tur. På 1880-tallet ble parken revet og erstattet av en bred bulevard etter mønster av Paris, og avenyen sto ferdig i 1886. Byen vokste nordover langs den: først Marquês de Pombal, så parken Parque Eduardo VII og bydelene bak.
Navnet, Frihetsavenyen, har gitt gata en rolle den fortsatt har. Hvert år 25. april, på årsdagen for nellikrevolusjonen i 1974, går folketoget nedover avenyen, og kvelden før Santo António i juni er det de fargerike marchas populares, opptogene fra bydelene, som tar gata. Begge deler er beskrevet i helligdager og fester i Portugal og i Santo António i Lisboa. Er du i byen de dagene, er det her du står.
Luksusbutikkene langs sidene og kioskene i midten
Den nedre halvdelen av avenyen er Lisboas luksusgate, med de internasjonale motehusene i gamle bygårder og hotellfasader. For de fleste norske reisende er det mer noe å se på enn å handle i, for merkene er de samme som i enhver annen europeisk hovedstad. Rundt er det mer vanlige kjeder, og de portugisiske designbutikkene ligger heller oppe i Príncipe Real og i Chiado. Vil du handle portugisisk, er andre strøk i Lisboa bedre.
Det som gjør avenyen hyggelig å gå i, er midtfeltet. Mellom kjørebanene går brede promenader med trær, benker, dammer og små kiosker med uteservering, der du kan sitte i skyggen med en kaffe. Fortauet er calçada portuguesa, mønsterlagt brostein i svart og hvitt, og det er glatt når det regner. Ha sko med godt grep.
Tuk-tukene og turistbussene har også sine stopp her. Restauradores-enden er rett ovenfor Rossio, og det er derfra de fleste går videre ned i Baixa og Chiado.
«Nær Avenida» kan bety tre forskjellige steder. Hoteller og leiligheter i Lisboa selges gjerne med «Avenida» i beliggenheten. Det kan være Avenida da Liberdade i sentrum, Avenidas Novas en god kilometer lenger nord, eller Avenida Almirante Reis, som er en helt annen gate på østsiden. Sjekk nærmeste metrostasjon på kartet før du bestiller.
Marquês de Pombal og utsikten fra toppen av parken
Øverst på avenyen står statuen av markien av Pombal, statsministeren som ledet gjenoppbyggingen etter jordskjelvet i 1755, med en løve ved siden av seg. Rundt ham går byens største rundkjøring, der mange av hovedgatene møtes. Som fotgjenger kommer du over den i fotgjengerfelt og undergangen til metroen.
Bak statuen stiger Parque Eduardo VII, en langstrakt park med klippede hekker, oppover mot en høyde med utsikt rett ned avenyen, over Baixa og til elva. Det er en av de mest brukte fotovinklene i byen, og den er gratis. Parken er oppkalt etter den britiske kongen Edvard VII. Hver forsommer fyller den årlige bokmessen i Lisboa skråningene med boder. I parkens vestside ligger Estufa Fria, et stort skyggehus med bregner og subtropiske planter. Vi fikk ikke hentet åpningstider og priser fra kommunens side for Estufa Fria og skriver dem derfor ikke.
Parken er stor og åpen, og om kvelden er den lite brukt. Hvordan den står seg mot de andre utsiktspunktene i byen, er samlet i Lisboas miradouros.
Avenidas Novas: kontorbyen der lisboetene spiser lunsj
Nord for parken og Marquês ligger bydelen som ble planlagt rundt 1900 som Lisboas moderne utvidelse, med lange, rette avenyer som Avenida da República og Avenida Fontes Pereira de Melo. Mye av den opprinnelige bebyggelsen er erstattet av kontorbygg, men det finnes fortsatt art nouveau-fasader og boligkvartaler innimellom. Knutepunktet er Saldanha, med metro på to linjer, kjøpesentre og mange rimelige lunsjsteder for folk som jobber i området.
Tre ting kan være verdt en omvei. Gulbenkian-museet ligger i en stor park ti minutter vest for Saldanha og gjenåpnet hovedmuseet 18. juli 2026. Campo Pequeno lenger nord er en rund teglsteinsarena fra 1890-årene i nymaurisk stil, som brukes til konserter og fortsatt til tyrefekting; aldersgrensen for tyrefekting i Portugal er 12 år. Og lenger nord igjen ligger Alvalade, et boligstrøk fra 1940- og 50-tallet der mange lisboeter bor, og der det er lettere å spise godt for pengene. Coworking i Lisboa og Porto nevner Avenidas Novas blant områdene med kontorplasser for den som skal jobbe herfra.
Metroen er grunnen til å bo her
Den blå linjen har tre stasjoner langs avenyen: Restauradores, Avenida og Marquês de Pombal. Den gule linjen går fra Marquês nordover via Picoas, Saldanha og Campo Pequeno. Den røde linjen fra flyplassen ender i São Sebastião og stopper i Saldanha, så fra et hotell der er flyplassen én metrotur uten bytte. Hvordan det fungerer med bagasje og billett, står i fra Lisboa lufthavn til sentrum, og hele nettet med kort og døgnbilletter i Lisboas metro og navegante-kortet.
Flyplassbussene 744 og 783 går også via Marquês de Pombal, og om natten, når metroen står, er det der du finner taxi. Med leiebil er det motsatt: rundkjøringen og sidefeltene langs avenyen er stressende å kjøre i, og gateparkering i sentrum er betalt og full. Hvordan du løser det, forklarer parkering i Portugal.
Så hvor er sjarmen?
Det ærlige svaret er at den ikke er her på samme måte som i Alfama. Avenida da Liberdade er vakker på en ordnet, storbymessig måte, med trær og fasader, men den er en trafikkåre. Avenidas Novas er for det meste en vanlig by. Om kvelden er det stille, ikke fordi det er idyllisk, men fordi kontorfolkene har reist hjem.
Det er likevel et godt valg for bestemte reisende. Barnefamilier som vil ha flate fortau og heis, eldre som ikke vil gå i trapper, den som reiser i jobb, og den som har tidlig fly. For en første tur til Lisboa, der gamlebyen er poenget, er Chiado eller Baixa som regel bedre; bydelsvalget i Lisboa er satt opp side om side. Hotellene langs avenyen ligger i det dyre sjiktet, mens Avenidas Novas har mer til moderate priser. Turistskatten er 4 € per person per natt i inntil sju netter, som i hele kommunen; se turistskatt i Portugal.
Vil du ha det beste av begge, bo i den nedre delen av avenyen, gå ned til Baixa om morgenen og ta trikk eller funikulær opp til Graça om ettermiddagen. Tre dager i Lisboa viser hvordan dagene kan legges opp.
Vanlige spørsmål
Er Avenida da Liberdade et godt sted å bo i Lisboa?
Avenida da Liberdade er et godt sted å bo for den som vil ha metro, flate fortau og hotell med heis, og som ikke trenger gamlebyen utenfor døra. Du går til Baixa på rundt ti minutter. Ulempen er trafikkstøy langs avenyen og lite liv om kvelden sammenlignet med Chiado.
Hvordan kommer jeg fra flyplassen til Avenida da Liberdade?
Ta metroens røde linje fra flyplassen og bytt til blå linje på São Sebastião, så er du på Marquês de Pombal eller Avenida. Bor du ved Saldanha, trenger du ikke bytte. Bussene 744 og 783 går også fra flyplassen via Marquês de Pombal.
Hva er Avenidas Novas?
Avenidas Novas er bydelen nord for Marquês de Pombal og Parque Eduardo VII, planlagt rundt 1900 med lange, rette avenyer. I dag er den mest kontorer og boliger, med Saldanha som knutepunkt, Gulbenkian-museet i vest og Campo Pequeno i nord, og få turister.
Er det verdt å gå opp til Parque Eduardo VII?
Ja, hvis du er i området, for utsikten fra toppen av parken rett ned avenyen mot Baixa og elva er gratis og en av byens klassiske. Bakken opp fra Marquês de Pombal er jevn, men lang, så ta metroen til Marquês og gå derfra.